Jeg synes det er interessant å se hvor mange som faktisk ikke vet hva påsken egentlig er. Vi lærer jo om det på barneskolen, og de fleste burde vite. Men så glemmer man det.
Jeg for min del, har alltid pleid å være på kristen påskeleir, og har fått påsken, bibelhistorien og alt det der trødd godt nedover huet.
For dere som er litt usikre på hva vi EGENTLIG feirer denne uken, og hvorfor man får fri, gir jeg dere en påskelesning!
Den kristne påsken
Palmesøndag er søndagen før helligdagene. Dette er dagen da Jesus kom ridende inn til Jerusalem på et esel. Folket ventet en konge, og stod med palmebader som de hilset han med. De ble mildt sagt overrasket over at han kom på et esel, men det bekrefter jo hans ydmykhet.
Skjærtorsdag er den første helligdagen, som feires til minne om at Jesus spiste påskemåltidet sammen med disiplene sine. Før de skulle spise, vasket Jesus føttene til disiplene. Peter syntes dette var både overraskende og feil, det var en oppgave for slaver og tjenere. Men Jesus ønsket å vise at slik han den kvelden vasket disiplenes føtter, slik kan han rense verden fra dens synd.
Måltidet Jesus spiste sammen med disiplene, var det jødiske påskemåltidet, en glededsfest til minne om da israelittenes ble fri fra det egyptiske slaveriet. Dette måltidet har et helt bestemt rituale. All maten som er med, skal minne om bestemte hendelser. Usyret brød skal vise at forfedrene reiste fra Egypt i stor hast, charoscheth (en blanding av epler, nøtter, dadler og granatepler) er symbol på alt slavearbeidet. En bolle med saltvann skal minne om alle tårene folket har felt mens de var i Egypt. Hovedretten, påskelammet, skal minne om at Gud gikk forbi de husene der det var strøket blod på dørkarmen.
Jesus innførte i dette måltidet nattverden, og sa at han i nattverden ville møte sine venner og gi tilgivelse for all synd.
Etter at nattverdsmåltidet var slutt, tok Jesus med seg disiplene til Getsemane. Der gikk han for seg selv og ba til Gud mens han kjempet kampen mot dødsangsten. I mellomtiden hadde Judas inngått avtalen om å forråde Jesus.
Langfredag er dagen Jesus korsfestes. Ved korsfestelsen oppfylte Jesus blant annet profetien i Jes 53,3.5; ”Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.”
Navnet «langfredag» kommer av at det var Jesu lengste dag. På engelsk kalles dagen Good Friday, som egentlig betyr «hellig fredag».
I Norge betraktes langfredag fremdeles som en viktig helligdag, en av de tre årlige som blant annet markeres med reklamefrie sendinger i kommersielle radio- og TV-kanaler. Mange gjennomfører selvpiningsritualer, og i Jerusalem er det mange som går den samme ruten (Golgata) som Jesus måtte gå med korset på skuldrene (alltid masse ekle bilder i avisene og på nyhetene av dette….).
Påskeaften (lørdag) er dagen før påskedag, og ingen helligdag. Den har tradisjonelt blitt markert på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon.
Påskedag (søndag), eller første påskedag, er dagen hele den kristne verden bygger sin tro på, dagen Jesus stod opp fra de døde. Kvinnene som kom til graven påskemorgen for å avslutte stellet av Jesu legeme, ble de første som kunne fortelle om oppstandelsen.
Jesu død og oppstandelse la et helt nytt grunnlag. Uansett om vi tror Jesus er Guds Sønn eller ei, er det som skjedde, siden blitt starten på en ny tidsregning.
Påskeuken er uken etter fastetiden, altså fram til første søndag etter påske, og ikke, som flere feilaktig tror, uken mellom palmesøndag og første påskedag. Påskeuken innledes av påskedagen (søndag). Denne uken regnes ikke som helligdager.
For mange kristne er påsken en, religiøst sett, viktigere høytid enn jul.
Pinse er en kristen høytid 49 dager etter at Jesus stod opp fra de døde på påskedagen (50. påskedag). Dagen er til minne om at Den Hellige Ånd kom til apostlene. Dagen regnes som fødselsdagen til den kristne kirken.
Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach.
Påsken før Jesu tid
Jødene hadde feiret Påske i over 1000 år før Jesus ble født, så den opprinnelige påsken hadde ingenting med Jesus å gjøre.
For å forstå opprinnelsen til påskefeiringen ser vi tilbake på den tiden da jødene var slaver i Egypt. Da de hadde vært i Egypt i over 400 år, ville de reise til Israel, som var det landet Gud hadde lovet at de skulle få leve i. Moses førte jødenes sak, og ba Farao om at de skulle få reise ut av landet. Men Farao ville ikke gi dem lov til å reise, for da ville egypterne miste viktig arbeidskraft. Gud straffet Egypt med mange forskjellige landeplager, for å få Farao til å forstå at han måtte la dem reise. Farao ga seg ikke, og til slutt sa Gud at han ville gå gjennom landet og slå i hjel alle førstefødte, både av folk og fe. Til jødene, som var Guds folk, sa han at han ville la deres førstefødte leve hvis de slaktet et lam og spise det den natten, men blodet av lammet skulle de stryke på dørkarmene på husene sine, sånn at Gud så det da han gikk forbi. Dette skulle være et merke som viste at det var jøder som bodde der, og Gud ville gå forbi alle disse husene uten å slå i hjel den førstefødte.
Ordet Påske betyr ”gå forbi”, og jødenes påske er en feiring av at Gud gikk forbi husene deres i stedet for å stoppe og drepe deres førstefødte. De feirer også at denne hendelsen førte til at jødene fikk forlate Egypt for å dra til Israel.
Les gjerne mer om påskeegget hos VG idag, klikk her!
(Kilder: kirken.no, schulze.no, wikipedia.no)
Helene Vabø Thorsen 