De hemmelige tankene

Dette svangerskapet er annereldes enn det jeg hadde med Milla. Med Milla hadde jeg en ekstrem kontakt, jeg følte hele veien noe for henne. Fra dag 1, var det babyen som var greia. Vi fant navn med en gang, og jeg så på babyting, leste gravid-bladet, syntes jeg forberedte meg masse. Snakket med henne, og hun støttet meg gjennom noen stressfulle perioder. Jeg LØP rundt med ultralydbildet til alt og alle jeg kunne vise det til, hadde det rammet inn i stua.

Denne gangen er det ikke sånn i det hele tatt. Jeg er nesten skamfull over å si det, egentlig bare av å tenke det. Denne gangen føler jeg ikke så mye for babyen. Jeg føler ikke at jeg har noen connection. Jeg har ikke valgt ut noe navn, og egentlig, så bryr jeg meg ikke om det nå. Barnevogn osv, egentlig, couldnt care less.Jeg har vært mye mer sliten denne gangen enn sist – altså, hodet mitt er slitent, og jeg vil helst rømme fra kroppen min.

Jeg kjenner noen ganger små spark, og automatisk kjenner jeg jo etter. Men jeg tenker også at det spiller ingen rolle med de sparkene. De bare hindrer meg i å sove, eller gjør at jeg tar mer pauser i egentreningen min.

Jeg er skikkelig skikkelig DEPPA for å bli større og å gå opp i vekt, og synes det er stygt, ikke fint, som alle andre babler om. Jeg blir stygg gravid: jeg er for stor i utgangspunktet (kan nok skylde på mye muskelmasse – men det synes ikke som muskler når man har på seg masse klær). Dessuten er jeg så lav, at magen BLIR stor uansett.

Her om dagen fikk jeg høre, «hvor langt er du?? 6 -7 mndr??». 6-7 MNDR??! omg er jeg SÅ stor?? DET synes ikke jeg enda engang! (så folkens – PASS på hva dere sier – å si «å så stor du er» er ikke noe NOEN vil høre noengang! Si heller, «så fin du er», eller «du ser så bra ut» osv! Unngå å si noe om størrelse – og ALDRI ALDRI gjett på måned eller om det er tvillinger!! Spør heller før du snakker!).

Denne gangen tenker jeg at jeg ikke kommer til å kunne bli like glad i dette barnet som jeg er i Milla. Det er så raart å tenke det, jeg får så dårlig samvittighet, og bare det å tenke det, og å skrive det her, gjør at jeg sitter med tårefulle øyne.

Jeg tenker, er det dette jeg vil? ha en til, som skal stjele litt av kjærligheten jeg har til Milla? som skal stjele hennes oppmerksomhet? Jeg får dårlig samvittighet ovenfor Milla også, når jeg tenker på hva som venter henne. Jeg mener, det kan vel ikke være nok kjærlighet i meg, til at jeg kan gi en annen akkurat like mye som jeg gir Milla?

når jeg tenker på dette, kommer jeg på noe en bekjent fortalte meg rett etter Milla ble født,  i et selskap vi var i. Han sa omtrent nettopp de samme ordene som jeg skriver her. Han var jo tydelig på vei inn i godhumøret, for hvem forteller vel en nybakt mor sånne tanker?? 😛 jeg satt og tenkte, jaja, like Ill ever experience that..

Og nå sitter jeg her, varierer mellom frustrasjon og smått depresjon. Tenker, er dette rett? Og samtidig tenker jeg – tøys. For som den bekjente fortalte meg: den dagen hans nr 2 ble født, kjente han at han faktisk kunne ha en like stor, uendelig kjærlighet for de begge. Uten at det går på bekostning av nr 1.

Det tar jeg som en stor «trøst» nå. Jeg trodde aldri vedkommede kom til å sette et så stort preg på meg, og kunne gjøre noe sånt for meg. men akkurat nå, er det det som holder motet mitt oppe.  Jeg tenker, at selv om det er annerledes, behøver ikke det bety at jeg ikke er glad i den lille. Det gjør vel ikke det?

Jeg er litt bekymra for at disse tankene skal bli større etterhvert, at følelsene uteblir. Tenk om det utløses i fødselsdepresjon når babyen kommer? Man leser om folk som har det, hører nære historier, og jeg priser meg lykkelig som hadde det fint hele veien igjennom Millas svangerskap og etter hun kom. Men siden dette er så annerledes, og jeg ikke føler noen ting annet enn at dette er en plage, så blir jeg redd for at det skal eskalere. Og bare det i seg selv bryter meg mer ned.

 

Nå har jeg en liten på vandring i gangen igjen, får ta meg av henne. Kanskje la henne gi babymagen et nattakyss, og se at hun allerde har kjærlighet for den lille der inne.

Advertisements

Min uke 18 – det fysiske

Junior er nå 18 centimeter lang og veier 180 gram. Babyens øyne er kommet frem i ansiktet og ligger ikke på siden lenger. Nå vil fosteret dekkes av små hår på hele kroppen som heter LANUGO. Disse forsvinner igjen når fosteret er rundt 36-37 uker.
Morkaken har blitt så tykk som den skal være ved termin, men vil fortsatt vokse i diameter.

Babyen går nå inn i en av sine kraftigste vekstfaser som varer frem til uke 24 ca.

Det er vanlig å legge på seg ca en halv kilo i uken i denne perioden.

———————————————-

OMG en halv kilo i UKA!! jaja…!! 😛 jeg har nok lagt på meg NOK allerede for hele svangerskapet allerede, føler meg som en svæær hval med valker overalt og synes det er dritt at det å stå oppreist nå betyr at jeg ikke kan se tærne mine helt. Og kun 18 uker..!

Heldigvis klarer jeg fint å ligge på magen enda, og også å gjøre pilatesøveler etc mageliggende. Jeg trener som vanlig, men skal innrømme at jeg ikke orker så mye egentrening som før, lenger.. Savner studioøktene mine, og det MÅ jeg gjøre noe med. Jeg får jo ganske allsidig trening med timene mine; utholdenhet, intervall, styrke, utholdende styrke, pilates, yoga. Så jeg får jo det meste. Det jeg savner er «max»-styrken, eller den byggende styrken i studio med tunge vekter og få reps. FIkk til EN og en halv ryggøkt denne uka, burde vært 2 av den, + 1 bryst og 1 bein…

Jeg merker også at ved styrketrening får jeg lettere kynnere enn det jeg gjør vet kondistrening. Det er jo ikke så rart, da man bruker buk-og kjernemuskulatur mye når man trener styrke, og da er det naturlig at det strammer seg mer. Derfor trenger jeg, på mine egne økter, mer pauser enn tidligere.

FAAEN, har en SKRIKEUNGE i senga nå. Hun fikk sove i senga vår rett og slett fordi jeg er alene og ORKER ike det jæævla styret her, men nå holder hu på. Jeg kom inn etter noen rare lyder, og da hadde hun smurt vaselin utover hele puta til fredrik. Da ble jeg såklart sint, og lukka døra til rommet. Nå roper hun at hun vil ha døra på gløtt. «IKKE LUKKE DØRAAAAAAAAAAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!».
Jeg blir FAEN meg gæærn av at hun aldrivil legge seg ordentlig, aldri vil slutte å gjøre så mye CRAP!! WTF liksom – vaselin på hele puta??!?!? GAH!

Grøss.. på Happy Day

Min kjære svigermor og hennes søster er ukens Happy på Jan Thomas’ Happy Day på TV2 kl 19. Det er veldig stas for dem, men selvopptatt som jeg er, skal jeg vinkle dette mot meg selv.

For i «finaleepisoden» kommer jo vi som familie for å se deres forvandling… Og FAEN så lite bra jeg tar meg ut, slett og rett. Dette vises i morgen, torsdag, 1900.. Idag var det «se hva som skjer», der jeg fikk dette fine glimtet under..

Fred er jo ikke snill heller akkurat, som i det DEN store zoomen mot meg kommer, fryser skjermen.. og LER!!! SLEMMING!!!

Jeg vil ikke se mer, grøss, det er helt forferdelig…gaah.

Min rosa følgesvenn

Jeg glemte jo helt å fortelle dere åssen det gikk med rosa-mobil-prosjektet.

jeg var ikke helt fornøyd med Elmen, så jeg solgte den igjen. Fikk det jeg ga for den, + litt 🙂

istedet kjøpte jeg meg en Nokia 6700 slide, KNÆÆSJ rosa. Jeg var litt redd for exchange-støtten på den, men det viste seg å være problemfritt. Jeg elsker Nokia, always have, så jeg er veldig fornøyd. Dessuten er det et bra kamera på den, bedre enn HTC. Det jeg savner, er  WiFi. Men det er vel det eneste. Jo, og word/excel og pdf leser. Ellers, PERF!

Jeg kjøpte den med et Netcom abb, så kjøpte tlf til 299 + 99 i mnd i 12mnd. Det var billigere enn å kjøpe den uten abb, og det lå ingen rosa ute på finn, de fleste der i andre farger til en høyere pris også enn jeg gir totalt. Jeg bruker ikke Netcom abb, jeg bare betaler de 99 i mnd. Lett match.

 

Så then u know 🙂

Sort&hvitt

Kombinasjonen som aldri slår feil minmote.no.

 

Klær som går i sorthvitt er jo alltid fint. Men av en eller annen grunn, har jeg ikke klart å kle meg i kun sort og hvitt siden jeg var 14, eller rundt der.. Jeg føler meg FOR stiv, eller at det er en for stor kontrast.

Ganske ironisk – når ett av mine favoritt motehus er Chanel. Som virkelig ER sort og hvitt.

Er sort og hvitt noe dere bruker mye til å skape en «look»?

Min uke 17

Nå er jeg i min 17. svangerskapsuke. Babyen skal visstnok være på str med en appelsin. Og det synes godt på magen 😛

«NEI!! ER DU GRAVIIIIIID????? SÅ KOSELIIIIG!!!!» jaaa.. jooo.. hihi

jeg har ikke kjent så mye aktivitet i det siste, så jeg ble litt bekymra.. ringte Ahus nå, og fikk snakke med en jordmor. Hun beroliget meg og sa det ikke er noe å bekymre seg før man er etter uke 23. Så får håpe de neste 6 ukene tar seg opp. Skal på ordinær ultralyd 9. mars, så jeg håper vi får se sprell da, og ikke får en nedtur :(…

Men jeg merker fremdeles masse nygravid-symptomer. Kvalm og  trøtt, tisse hele tida, humørsvingninger. Satt og  holdt på å begynne å grine nå pga tenkte på om fosteret er dødt, uten egentlig å ha noen grunn for å tenke det… Det er jo mange følelser på spill, så er vel normalt det og. Jeg føler såå med til de som har abortert, må rett og slett være forferdelig. Pga endel nære  historier er jeg litt ekstra redd nå i forhold til hva jeg var med Milla, og jeg tror nok ikke jeg roer meg før jeg har babyen i armene. Og da kan jo fremdeles ting skje… UGH, man kan jo ikke tenke på sånt 😦 blir jo helt deppa.

Jeg bladde litt i heftet om pasienthotellet på ahus, og bare av å lese i den begynte følelsene fra Millas barseltid å strømme inn.. Satt her og småsutra litt. Samme som da jeg besøkte Rita med Johannes på Ullevål; jeg grein HELE veien bort, hele tidfen mens jeg satt inne hos rita. HAHAHA!!! sjuke greier! jeg klarte bare ikke holde igjen, det ble så mye.

Men nok om grining og sykehus!

Kynnerne jeg hadde for et par uker siden har gitt seg litt nå, og  det er deilig. merker mindre stress er bra for meg nå.. jeg får ikke hjertebank og hyperventilering av å sitte i sofaen så mye nå som for noen uker siden. Bekkenet er litt bedre av å ikke måtte løpe rundt på isen.

Så det går bra med meg nå, og håper det samme gjelder for babyen!

Vil du ha en Elm?

Jeg selger min Sony Ericsson Elm, så er du intr, ta kontakt!

Telefonen er bra den – så selv om jeg har hatt den kort, betyr ikke det at den ikke er bra. Det jeg er avhengig av på telefon er activesync støtte. Telefonen har det – men ikke like bra som Android. Bruker du ikke activesync spiller det ingen rolle for deg.

Den har et bra kamera, bra batterilevetid, bra lyd, den er lett og fin, og søøøt rosafarge. LOVE IT, skulle bare ønske activesync støtten var bedre.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kontakt meg på 99 52 47 60 eller  hvt (at) helenethorsen.com.

Hverdagsluksus

Nå for tiden er det lite shopping her. Vi sparer litt for at Fredrik skal slippe å jobbe så mye ved siden av studiene, og det betyr at jeg må holde igjen kortet når jeg er på farta. Egentlig så er det helt greit – jeg har klart meg veldig bra. Jeg får senka skuldrene og vært mer ordentlig sammen med Milla – ikke stresse med å fly rundt i butikker. Jeg har nok en addiction to shopping, som jeg nå kan ta et oppgjør med.

I går var Milla og jeg en tur i byen for å møte Siri. På vei hjem dro vi innom Oslo City/ Byporten for å  se etter gravidstrømpebukser.. Jeg fant ikke det jeg lette etter, men MAAAN så mye fint det er i butikkene nå.. Jeg kjente det kom tilbake, suuuget etter å måtte kjøpe. Heldigvis klarte jeg å bite tenna sammen og komme meg videre.

Det jeg dog har satt meg som lovlig, er negllakk. De holder lenge, og kan virkelig gi en enkel «makeover» på no-time. Så jeg brukte Milla som testdukke på Frederik og Louisa på Byporten. Hun syntes det var stas å få forkjsellig negllakk på alle fingrene, og fint for meg å se hvordan de så ut 🙂

Jeg har veldig lyst på en dyp plommefarge, men endte opp med Chanel Black Pearl. Årsak: Chanel-fargen er så unik at den ikke finnes hos billigere produsenter, mens en dypplomme farge kan jeg lett finne rimeligere hos Mavala, eller ev. OPI. Eventuelt også finne Chanel eller Dior sine nydelige plommefarger på TaxFree. Men 513 tviler jeg de har på Color Fantasy og København-båten 😛

Så med bittelitt Chanel i posen på vei hjem ble det litt hverdagsluksus likevel, uten at jeg har shoppet unødvendig, eller for mye, eller trenger å rydde i skapet mitt. Det jeg burde investere i neste gang, er en egen hylle til å ha alle negllakkene mine på. For helt ærlig, jeg har endel.. Men ingen så nydelige som Black Pearl, så den var et godt kjøp! 🙂

Denne er kanskje heller greia!!

Nokia X3-02 Pink Telefon med touchskjerm og taster.

Denne Nokiaen la jeg ikke merke til før den var på utloddning hos Netcom på Storo på lørdag. Desverre var det ikke jeg som vant, men en ung gutt som deltok rett etter meg. Det var STORMENDE jubel fra han i det han vant – og jeg tenkte at i grunn var det koseligere at han vant, med den gleden, enn meg, for jeg kjøper den jo bare selv om jeg vil ha 😛

Men da la jeg altså merke til den. En telefon som ikkke i grunn er så fresh når den kommer i sølv, men i rosa og blå er den ganske kul.

Etter å ha sett mer på den, blir jeg mer og mer into den: den har både trykkskjerm OG mobiltastatur. Det er jo i grunn DET jeg leter etter. Den kommer også i kuuule farger, og jeg er keen på telefon som er rosa. Derfor jeg har Elm nå.

Dessuten er Nokiaen Nokia, og jeg har nok en forkjærlighet for Nokia – selv om de begynner å bli litt utdaterte når det gjelder programvare på telefonene sine. Så det er nok haken her, jeg skulle SÅ gjerne ønske at det var Android på denne telefonen i tillegg. Det hadde vært PERFEKT.

Ellers koster ikke telefonen all verdens da, kjipt det ikke ligger noen brukte rosa ute på finn for tiden!