Et av livets store forundringer!
Når går man fra å være jente til å være dame?
Jeg skal jo si at jeg ser på meg selv som en jente, og omtaler meg selv ovenfor andre som jente. Men jeg er jo 25 år, snart 2barnsmamma, gift og hele pakka. Betyr det at mine jenteår snart er over?
Jeg har alltid tenkt at de «voksne jentene», de som er en generasjon over meg, typ mamma og hennes venninner, tantene mine, og mine venninners mødre, er damer. Likevel omtaler de FREMDELES seg selv og venninnene som jenter. «Jeg skal ut med jentene til helga». «Jentene på jobben…».
Når jeg møter små barn på tbanen og ellers, sier de gjerne «hun dama» om meg. Ikke jenta, men dama. «Den damen der hadde stor mage», eller «hun dama har baby i magen sin», er noe jeg har hørt endel.
Så jeg lurer på; er det slik at man alltid ser på seg selv som jente, mens de som er litt eldre enn seg selv er damer? At man alltid selv er jente, uansett hvilke målstreker og aldre man når i livet?
Jeg har forøvrig det samme dilemmaet med gutt og mann; jeg omtaler Fredrik som gutt, siden når jeg sier mann, (typ; «han er typisk gutt som aldri rydder opp etter seg», men jeg skal innrømme at jeg omtaler han som «mannen min» også; noe som jeg tror tok meg et ÅR å vende meg til!!) føler jeg det nesten er litt perverst; menn tenker jeg på menn som er 40+, pappa, bestefar, osv. Ikke min 25årige mann, som vel kanskje ikke blir så happy av å bli omtalt som gutt lenger!?..
Eller hva tror dere?..