Heller pappa enn pupp – VG Nett om Elisabeth Skarsbø Moen kommenterer.
Plutselig kom vi i en diskusjon om likestilling, amming, permisjon, amming. Noen påstår at amming ikke er viktig – og slikt blir det rabalder av. Vi kan vel alle si oss enig i at amming ER viktig – får man det til, og det funker bra – er amming det beste for mor og barn.
Men selv om man ammer, kan man fint gjøre andre ting. Jeg, for eksempel, ammet Milla i 2,5 år – selv om jeg begynte å jobbe fulltid i ny jobb 4 mndr etter hun var født.
Jeg hadde riktignok mine timer med ammefri, som hjalp meg med å korte ned dagen litt om morgenen og om kvelden. Dessuten brukte jeg litt av den tiden på å sitte å håndmelke på jobben. På den måten kunne jeg ta med meg melk hjem, som Fredrik brukte til å mate Milla med neste dag.
Dette fungerte veldig bra. Det eneste som var negativt, var stress; jeg endte med stressmage og måtte roe ned i en periode..
Men likevel fungerte det bra.
Denne gangen er det jeg som har mesteparten av permisjonen; men jeg jobber gradert i Sats, som dere vet. Jeg har litt timer nå og da, og får god tid til å amme. Jeg begynte jo faktisk med det etter bare 2 uker. Og det fungerer veldig bra nå.
Jeg blir ikke heelt «baby»; jeg får gjøre ting som jeg liker, ting som får tankene på noe annet, ting som gjør at jeg opprettholder kompetansen min osv. Jeg tar Markus med meg, så heldig som jeg er som kan det.
Det jeg mener å si, er at man kan fint jobbe og amme, også når man har små barn. Men det må tilrettelegges. Noen ammer faktisk flere ganger om dagen, ikke bare morgen og kveld. Og da er det fint å ha mulighet til å pumpe eller amme. Å gå med melkespreng på jobb er ikke helt ideelt, det er vondt, plagsomt, og det ødelegger melkeproduksjonen når man ikke får tømt for melk.
Men det er mulig å være fleksibel, å finne løsninger som passer for baby, for mor, far, arbeidsgiver og samfunn 🙂
