Chaneltær

Oops. Noen våkner med gulltånegler 😂

2015/01/img_4785.jpg

Sånn går det når man sovner på sofaen 20:30 lørdagskveld 🙈🙈🙊

Advertisements

Solgt!

Leiligheten min ble solgt etter budrunde på mandag. I tillegg har hele flytteprosjektet blitt fremskyndet med en uke. Etter ferien vår er det da bare 6 dager til vi overtar rekkehuset. Det er gøy. En ting jeg kan glede meg over ☺️

Vi skal forøvrig pusse opp MASSE, drømmemannen min er nemlig litt av en handyman (og jeeez som jeg gleder meg til å se på han jobbe der… 😳😳😳).

Bli kjent med folk på trening!

Nå i starten av semesteret, og spesielt i januar, kommer det masse nye folk på treningssenteret.

Hvorfor er det sånn at alle går rundt med blikket festet i gulvet og musikk på ørene?

Våg å snakke med folk, ros folk for trening eller klær eller ett eller annet. Så utvider du kretsen din, og treningene blir så mye hyggeligere!

Alle øktene trenger ikke være megasosiale (man er jo på gymmet for å trene, og de færreste av oss har vel tid til å bli der en ekstra time for å prate…). Men la gjerne noen av øktene være roligere på intensitet, kanskje økter for stretching, og vær åpen. Eller snakk litt lett med sidemannen på gruppetimen før eller etter timen går.

2015/01/img_4300.jpg

Å trene blant biffene

Jeg fikk en melding på facebook her om dagen: «Hei! Hvordan motiverer du kunder som syns det er vanskelig å trene blant muskelbuntene på senteret?»

Det er noe jeg vet gjelder mange. Jeg hadde også en sånn «frykt» selv da jeg var yngre og nyere på trening. Det å «tørre» å gå inn på et treningssenter der alle andre enn en selv er «ekspert». For det er jo iallefall sånn det ser ut, der de står med pulver i shakerne sine, store belter, knebeskyttere, gjerne i større klynger, og kaprer benker og stativer.

Men er de egentlig så skumle at man ikke skal tørre å trene blandt dem?

Nr. 1.

De ER faktisk ikke skumle. Alle jeg er i kontakt med på våre sentre (enten via jobb eller når jeg trener selv på mitt senter eller på andre sentre) er hyggelige. Når jeg kommer og spør om hvor mange sett de har igjen med knebøystativet, eller om det eller det apparatet er ledig, er alle hyggelige og svarer, og behjelpelige med å finne alternativer eller å dele på utstyret.

Nr. 2.
De er ikke eksperter. De aller fleste som trener på sentre kan like lite eller mye om trening som deg. Er man usikker, synes jeg man skal kontakte en PT eller veileder sånn at man kan få hjelp til å finne riktig trening.

Nr. 3.
Husk at du har like mye rett til alle apparater, benker, stenger, handtler og annet utstyr som de andre. Alle er medlemmer på lik linje.

Nr. 4.
Tenk de tankene du har. Hvem andre har de tankene? De aller fleste andre der inne også. De aller fleste er dessuten høyst opptatt av seg selv og hvordan de fremstår, og bryr seg lite om de andre rundt seg.

Noen andre tips:

– Tren med en venn. Så har man noen å prøve og feile med, og man kan le litt av seg selv og ha det morsomt.
– Del på utstyret. Når man har pauser trenger man ikke sitte å oppholde utstyret – vær fleksibel og spør om å få bruke ting mens den andre har pause.
– Tren med en PT slik at du får et program, og dermed er sikker på hva du skal gjøre når du skal trene. Etterhvert vil øvelsesbanken din bli større og du opparbeider deg trygghet til å trene uavhengig av hvem andre som er der.
– Visualiser treningen din hver dag. Se for deg hva du skal gjøre når du kommer på gymmet, hva du gjør i garderoben, på vei inn i studio, og gjennomføringen av treningen. Legg også til følelsen du har etter økta. Da vil det være lettere å gjøre det fysisk når tiden er inne for det.
– Bli kjent med folk! Dropp musikken på ørene noen økter, be andre om hjelp til å sikre øvelser, spør om tips, og vær åpen. Så er jeg helt sikker på at treningsopplevelsene vil bli bedre og bedre for hver økt.

Så no excuses til å droppe styrketreningen 🙂

Har forresten dere noen andre ting dere vil føye til? Hva funker for dere?

2015/01/img_4469.jpg
Bli kjent med folk på trening!

Minner i ting og tang

Jeg sitter og rydder i boden, slik at jeg kan kaste mye av «driten» jeg har samlet opp over mine 28 år. Det for å få plass til Chris sine ting nå i overlappingen før vi flytter.

I starten av boden går det greit. Mye jeg har satt ned skal uansett kastes. Men så kommer jeg inn til kassene mine merket «ta vare på». Og jeg sitter med to kasser med gamle ting fra jeg var liten. Alle bursdagskort fra jeg var 1-6 år. Gamle bilder i stygge bilderammer. Trakasse jeg lagde i sløyden i 9. Klasse, som er full av kjærlighetsbrev fra 3-4 barndomskjærester.

Hva gjør jeg med alt dette? Skal jeg ta vare på det?

Det er koselig å se på det. Men det er jo ikke funksjonelle ting i hverdagen min. Det er støvsamlere. Det er årsak til at jeg må ha flere kvadratmeter i hjemmet mitt, som dermed koster mer penger.

Jeg har alltid tenkt at jeg skal ha minnene mine i hodet, og ikke gjøre meg avhengig av ting. Likevel stikker det litt å skulle kaste alt dette. For «tenk om». Tenk når jeg sitter ensom og alene på mine gamle dager. Vil jeg da ha glede av disse tingene? Eller skal jeg holde meg til minnene?

Jeg tror disse eskene tas en annen dag, og tenker litt med på hva jeg vil gjøre med de gamle tingene.

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/c1f/13386633/files/2015/01/img_4353.jpg

Endelig 2015

Godt nyttår alle sammen!

Vi hadde en fantastisk nyttårsfeiring sammen med Rita og Jonas på Råholt, med masse god mat, tur i skogen, aking og ofc raketter.

Det var også fantastisk deilig å kunne stå opp fri for fyllesyke 1. Nyttårsdag, og kjøre bodypump og sykkeltime på Sats.

Så tusen takk for mye fint, 2014. Jeg gleder meg nå bigtime til å gjennomføre planene for 2015. Ferie, flytting, kursing og videreutvikling. Mange nye ting står på tapetet, og det er nesten så jeg bare har gått å ventet på at jula skal bli ferdig, sånn at vi virkelig kan begynne med alt det vi skal. Nå er vi på riktig side av kalenderen, endelig ☺️

/home/wpcom/public_html/wp-content/blogs.dir/c1f/13386633/files/2015/01/img_4243.jpgmånen