også var det dette med Nav da

Vi hadde et møte med en veileder hos Nav forrige torsdag. Vi hadde noen spørsmål om gradering av permisjonen min, + what the fuck vi gjør med fedrekvoten, når Fredrik er student.

Her er svarene vi fikk:
– Siden jeg ønsker å ha typ en time på Sats om dagen ca, er det ikke nok til gradering: Send brev til Nav og hør, men sannsynligvis kan jeg ha de timene uten at det går ut i noen gradering.
– Siden Fredrik har tjent mer enn en halv G (mer enn 35 000 kr i året), har han opptjent retten til permisjon; dvs., han har mista retten til å overføre den til meg?!? Veilederen sa at studenter har 100% sannsynlighet for å få gjennomslag for overføring av fedrekvoten, men siden Fred har jobbet underveis i studiene, mister vi den muligheten. Takk, Nav. For at man blir straffet for å jobbe og gjøre mer enn en 100% beskjeftigelse.
– Det er 1-3 mndr behandlingstid på permisjonssøknaden; SÅ SEND INN SÅ FORT SOM VILLE FAEN!! jeg har 2 mndr igjen… OMG.

 

(seriøst, nå tror jeg babyen sparker seg nedover, stikker i bekkenet og nedover… uuusj, slutt daaa..).

Men ihvertfall, så har vi jo fått noen svar; jeg er i grunn NØDT til å ta ut ulønna perm, eller vi må skaffe dagmamma. Vi kan jo trøste oss med at dagmamma koster  bare MINST 6000 kr i mnd, og kontantstøtta er jo på hele 2400, eller noe!!?

For at Fredrik skal ha permisjon og ha fullt ansvar for baby, er denne gangen ganske utenkelig. Det er tøft nok sånn det er nå, med barn og familie, og det å måtte ha fullt ansvar for en 7-8-9 mndr gammel baby, og skulle gå gjennom 4 eksamener, blir litt risky. Jeg klarte å gjennomføre mine studier med fødsel i april og eksamener i mai/juni, men da var Milla max 3mndr, og jeg kunne være hjemme og amme og lese osv. Det ER mer styr for pappa med fullamming og permisjon, da må de komme til meg på jobben, eller bruke masse tid på å varme melk, koke kopper osv.. Og for Fredrik, som er tilbake i studier etter mange år uten å ha studert, så er det viktig med fullt fokus. Vi betaler ikke 50 000 i BI for å ha pappaperm 😉 Da får han heller utsette permisjonen sin, ta den når det passer ,og jeg får ta ulønna perm og prostituere meg eller noe, eller bruke dagmamma fra 7mndr..

Jeg orker ikke tenke på det engang; vi bare søker permisjon som vanlig og jeg skriver det om timene på sats, så får vi se hva det ender med. 😦

Hater rødgrønn regjering og påtvungen fedrekvote, og firkanta reglement!!!

Advertisements

Nav gjør meg helt deppa

http://www.dagbladet.no/2011/05/12/tema/klikk/foreldre/helse/16507053/

Ja jeg vet det er viktig for pappa å ha mye tid med barna. Men. Det er ikke alltid det er så lett å få det til!

Nå fra 1. juli utvides fedrekvoten til 12 uker (mor har kun 6, til sammenligning).. Fredrik kommer derfor til å ha ansvar for babyen til våren neste år, som blir rett før og i hans eksamensperiode på BI. Jeg lurer SERIØST på åssen vi skal klare å få til det. Dessuten, som student, så er det jo ikke ha som er den heldigste ut av permisjonsordninger heller, så det blir ikke akkurat lukrativt i hans permisjon… Men det blir jo ikke noe annerledes enn når han er student, med mindre det går utover lånekassa osv.

Men hovedbekymringen er i grunn hvordan i huleste vi skal planlegge denne permisjonen. Milla starta i barnehage da hun var 1 år og 4 mndr, og da hadde hun vært hos dagmamma i 6 mndr. Jeg har ikke lyst til å sende lillegutt bort når han bare er 10 mndr, som vi måtte med Milla, så jeg sitter med en klump i halsen når tankene strekker seg så langt som til etter jul. Jeg bare skjønner ikke åssen det skal gå opp…

En annen ting med Nav og permisjon, er at man kun får 6G i permisjonspenger.. Og når jeg er hovedinntekt her for tiden pga fredriks studier, kommer det til å bli tøft å gå ned så mye i lønn. Det heller skjønner jeg ikke åssen vi skal få til.

Jeg blir så stressa og nesten deppa av å tenke på dette, og  tenker at vi SKULLE ha venta til Fredriks studier var over. Og da ender jeg igjen med dårlig samvittighet ovenfor babyen, som fortjener bedre tanker enn det. Og da blir jeg lei meg, og akkurat nå er jeg derfor på kanten til å begynne å grine.

Jeg bare klarer ikke forstå åssen dette skal gå!! Det kommer ikke til å gå!!

Og dere vet jo at jeg egentlig er ganske optimistisk og tenker at ting løser seg. Men denne gangen blir det bare crap.

Wow… uke 28 ja!

Mors uke 28 og fosterets uke 26: Babyer som blir født nå har ganske store sjanser for å overleve

Babyen er nå ca 34 cm lang og veier 950 gram. Nå er du trekvartveis mot målet! Venter du tvillinger eller flere, er det vanlig å bli sykemeldt i uke 29 og ut resten av svangerskapet. Dette er fordi sjansen for å føde for tidlig er mye større når det er flere barn inni magen. Men fordi man sykemelder mer nå enn tidligere går de allerfleste som venter tvillinger til termin.

Dersom du skulle være plaget med smerter i bekkenet bør du få en henvisning til fysioterapeut av legen din. Fysioterapeutene kan hjelpe deg både med behandling og råd for hvordan du skal bevege deg riktig og øvelser. En kiropraktor vil kunne si om det er en bekkenløsning eller en bekkenlåsning.

En del steder har de bading og bevegelse i vann for gravide med bekkenproblemer. Det finnes også en forening for de som har det riktig ille, og de kan hjelpe deg å finne gode behandlere og gi deg gode råd.

Årsaken til bekkenløsning er at hormonet relaksin mykgjør brusken som binder bekkenbene sammen. Dette skal skje den siste måneden før fødselen hos alle, det er normalt. Men hos noen skjer det for tidlig.

 Dette er som vanlig fra barnimagen.no.

Mine ord:
AU AU sier bekkenet mitt etter lange turer.. Jeg VET det jo, jeg må bare slutte med de lange turene mine! Men jeg elsker å gå turer med  Milla i solen!!…
Jeg har også nå hatt noen dager med ganske mye kynnere, i går hadde jeg en rolig styrkeøkt selv bare, og det er faktisk den dagen hittil i svangerskapet hvor jeg har hatt mest kynnere! De kom hele tiden, og noen var ganske ubehagelige…. Kult når man må stoppe opp på veien for å ta en liten pustepause og komme seg gjennom kynneren!! .. idag har det vært litt mindre til det, hadde sykkeltime nå i kveld, og etter det har jeg ikke hatt noen, faktisk. Skulle jo egent tro det var motsatt. JAJA.
Men uke 28, betyr også at jeg er i tredje tri, og det betyr at jeg egentlig burde sende inn permisjonspapierer til Nav snart. Men jeg hater Nav, og det er ikke noe jeg gruer meg mer til enn å ende opp i papirmølla der. Jeg ønsker jo også å ha litt timer på Sats i permisjonen min, og må derfor snakke med dem om gradert permisjon. Dessuten har jeg jo to arbeidsgivere, og det kan lett bli kluss. UFF jeg gruer meg til det der. Og det er vel derfor jeg har utsatt det også.
Barnerommet vårt, eller Millas rom nå, er også et mysterium vi må løse. Åssen skal vi ordne det med seng osv. Skal Milla få ny seng nå, og babyen bruke Millas? (Millas er sprinkelseng fra IKEA som vi tok bort ene «veggen» på). Og når vi først skal kjøpe ny seng, må det bli en seng begge to kan bruke om et par år. Og da må vi tenke på interiøret på hele rommet.
Også er det barnevogn da!! Jeg vil ha ny vogn til lillegutt, for Milla har jo sin i barnehagen enda.. Og den er så slitt, så vil ha ny. Men, jeg lurer på om vi burde kjøpe en søskenvogn? For Milla orker jo ikke gå på timeslange turer nå, så det kan vel være lurt å ha en vogn der hun også kan sitte. Da ender jeg i så fall med to vogner, og det koster jo sviiin. Noe vi ikke har nå, spes med tanke på at vi BURDE spare opp til Nav loker med permisjonsutbetalingene!
SÅ egentlig er ingenting på stell her enda. Jeg utsetter og utsetter, og blir nesten sur når andre kjøper ting til babyen. Jeg har begynt å bli litt glad i babyen nå, tankene er bedre, men jeg er ikke i nærheten av å shoppe inn til han enda! Sist med Milla hadde vi alt klart, men vi hadde fint klart oss uten alt det i starten. Jeg ønsket å ha ting å gjøre de første ukene, å ha ting å tenke på, men hadde jo alt på stell. Derfor er jeg litt keen på å vente med å kjøpe alt, sånn at jeg kan ha en grunn til å komme meg ut i butikkene de første ukene. For å selv gå å kose meg med shoppingen til han.
Kanskje jeg er litt rar der.. 😛 … Men dere vet, jeg er jo hyper. Sist da vi kom hjem fra sykehuset med Milla, en fredag, var vi allerede ute på «langtur» fra Dælenenga og ned til sentrum, på gåtur, siden jeg ville UUT. Vi tok bussen hjem fra sykehuset også. Mens andre jeg kjenner synes det er helt utenkelig å bevege seg utenfor døra den første måneden. Vi er forskjellige, og jeg er hyper. jeg MÅ ut.
Men det jeg MÅ gjøre nå, er å gå å legge meg. Får alt for dårlige vaner av å kunne sove litt lenge altså, ender med å sitte oppe halve natta og se på CRAP på tv.
BTW så er jeg tilbake på min HTC Desire, min rosa Nokia er på service. Er keen på å kjøpe Androidtlf med fulltastatur, og da er Desire Z en stor fristelse.. Om du har en du vil selge billig, så pling på 😉 …
Nightnight.