Jeg husker mine første HTML oppgaver på videregående, min knæsj rosa hjemmeside med frames rundt hele siden (før jeg fant ut av iframe, som i grunn ikke var så praktisk det heller..), og med krøllete font i headingen, forøvrig lik som Lene Marlin hadde på et album. Jeg husker hvordan jeg litt etter litt skjønte hvordan kode ble noe visuelt, og hvordan ting hang sammen. Hvordan jeg fikk inn CSS (en fil hvor man samler opp stilkode som gjenbrukes i alle sidene man kobler til det), og hvordan gleden av å knote seg gjennom tilsynelatende uforståelige tegn og tilslutt få til noe, var så stor at jeg jublet mens jeg løp opp og ned trappen hjemme.
Jeg har fremdeles CSS, men HTML har blitt til XHTML og C#. Dreamweaver er byttet med MS Visual Studio, hjemmesiden er byttet med nettapplikasjoner, og oppdragsgiver er byttet fra meg selv til en reell kunde. Gleden av å knote seg gjennom koden og få kompilert (kjørbar kode, at programmet virker), er fremdeles utrolig. Det kommer stadig små «jeeej!»-utbrudd fra hjørnet mitt (og forøvrig Marit sitt), og jeg forlater somregel arbeidet med et stort smil.
Det å få til å lage noe, lage applikasjoner, er utrolig artig. Det å faktisk gjøre det på en profesjonell måte er enda mer utrolig. Å se og å være med på å lage et system ut av ingenting er utrolig givendene, i hvert fall for meg. Å tenke seg gjennom funksjonalitet, skissere hvordan brukeren skal komme seg gjennom systemet, mulighetene, og såklart begrensningene.
Og vips er systemet ferdigstilt, prosjektet er over, og man går videre og lager nye, fantastiske ting.