What a perfect day for a baby?

I dag passer det fint for lillebabyen å komme. Jeg har lagt inn bestilling til kl 15, så kan vi jo håpe!

Jeg har hittil denne morgenen hatt STEINHARD babymage og kynnere og småtak i ryggen, men jeg har hatt det mange ganger før også, uten at det har eskalert i noe mer. Så jeg har ikke akkurat noen forventninger for dagen; bare forhåpningen 🙂

Først skal jg ha sykkel og bodypump, mine siste timer før babymagen er tom, så kanskje de kan hjelpe kroppen litt igang! hehe.

Også MÅ jeg på Louis Vuitton i dag, så må ha tid på meg til kl 14 eller noe.. hihi. Skulle vært på jysk og fått tak i madrass til babyseng også, men det kan jeg fint sende Fredrik på oppdrag til, eller mamma, eller svigers.. SÅ det ekke såå farlig 🙂

Å se tilbake, og å se frem.

Jeg ble sittende å lese litt tilbake i tid i bloggen min nå. Dette er jo faktisk det nærmeste jeg kommer en dagbok nå, som jeg faktisk også deler med dere.

Jeg leste tilbake til høsten 2008. Det er en av de fineste høstene jeg har hatt noensinne. Den høsten jeg først kom ut i jobb etter studier, da jeg jobbet sammen med Marit, i Ergo. Den første høsten til Milla, og hverdagen var ganske ny for oss. Den høsten vi flyttet hit til Bøler.

Jeg er veldig spent på hvordan den kommende høsten blir, med enda en baby, med enda mer studier for Fredrik sin del.. Med prosjekter her hjemme, og med permisjon. Høsten 08 gledet jeg meg veldig allerede til neste graviditet, og nå er faktisk den graviditeten over. Jeg klarer omtrent vente til lillegutt kommer ut.

Samtidig når jeg sitter nå og skriver, surrer TVen i bakgrunnen med løpende «terror»-sending. Fokuset på alle menneskene. Tankene om hvor heldige vi er som lever. Og ikke minst, som lever i et ganske fantastisk land. Ja, jo, det er Nav-problemer, vi har alt for mange dårlige veier, vi har mye rusmisbruk osv.. Men likevel har vi et ganske fantastisk land. Og det virker som om vi har våknet litt til live nå, og innsett hvor heldige er. Jeg er spent på hvordan vi fortsetter når dette har lagt seg litt.

Så å sitte her alene, med Milla i seng og en kaotisk leilighet full av uferdige Ikeamøbler, så er det i grunn litt deilig å mimre tilbake på gode tider, og vite at jeg i grunn bare kan være optimistisk for hvordan ting skal bli, selv om jeg er veldig spent.

For 5 år siden, hadde jeg IKKE trodd dette kom til å være hverdagen min. Lurer på hva jeg sier OM 5 år, og leser tilbake på bloggen..

Min uke 40!

image

image

Mors uke 40 og babyens uke 38: De fleste føder enten uken før termin eller uken etter

Av Jordmor Siri von Krogh

Babyen din er nå i snitt 50cm lang og veier ca 3500g. Du er nok ganske klar for å føde og babyen din begynner å bli det også. Ved termin veier morkaken omtrent 1/6 del av babyens vekt. Store barn har store morkaker og mindre barn mindre morkaker.

AdTech Ad

Når du får smerter og fødselen er igang vil du frigjøre noe som heter endorfiner. Disse virker smertelindrende på deg, men fordi de går over til babyen fra ditt blod blir den også litt mer smertelindret. Den skal jo tross alt klemmes ut gjennom en ganske så smal fødsels kanal hvor det ikke er mye ekstra rom. Skallebenene til babyen blir klemt slik at de legger seg litt over hverandre, for å gjøre hodet minst mulig når den skal ut. I tillegg skrur den seg som oftest minste motstandsvei ut gjennom bekkenet. Dette kalles de fire kardinalbevegelsene. Den første er når hodet skrur seg ned i bekkenet, og den fjerde i det babyen kommer ut.

Både mor og barn er som oftes ganske opplagte de første timene etter en fødsel. Dette er på grunn av endorfinene. Det passer jo også bra, for da får man tid til å bli litt kjent med en gang. Har du lyst er det bare å legge barnet ditt til brystet så fort alt er klart og du og den lille ligger ferdig pakket i sengen inne på fødestuen. Det er vanlig at den nybakte familien får to timer sammen før man flyttes til barsel.

De allerfleste babyene er ganske blå på hender og føtter rett etter fødselen. Det er fordi kroppen prioriterer surstoff til hjernen og de andre viktige organene før det sendes surstoff ut til hender og føtter.

Det er alltid like underlig med et lite nyfødt barn, det er en hel liten person med en gang og helt unik -som oftest en fantastisk følelse.

Det er også normalt å føle seg litt nedstemt når man kommer på barsel, særlig tredje dagen etter fødselen når melken kommer for fullt. Dette heter Barsel tårer eller barsel blues. Da sitter tårene like løst som melken! Det er overveldende, men som sagt helt normalt. Det meste er galt den dagen.

 

I SAY..

Ja jeg er I min 40. uke. Dvs termin neste uke. Jeg merker det godt på kroppen nå, energinivåene er lavere, og mye er mer tiltak nå enn før. Men likevel kooper jeg vel greit.

Vi er i full «nesting» her i heimen, med montering av ting til barnerommet. Jeg har kokt melkekopper som skal brukes til baby, og tåteflasker… Jeg ommøblerer, har tilogmed STRØKET sengetøyet til baby etter vask. Det meste er egent klart nå, babysenga får vi kanskje idag, mangler bare madrass til den, men baby skal jo uansett sove sammen oss i starten.. på egen lite ammemadrass 😉 det eneste jeg IKKE har enda, er blått helsepledd! Så det er vel det eneste jeg trenger å kjøpe.Og kanksje ammepumpe. Men den ble ikke brukt sist, jeg håndmelket liter for liter selv, og syntes det fungerte ganske greit, så tror kanskje jeg fortsetter med det denne gangen også. Håndmelking begynte jeg med pga brystbetennelse, og da er det bare hender som kommer til overalt. Brystpumpa fikk ikke tak i det hele tatt, og da ble den tilsidesatt..

Det blir nok noe gjenbruk etter Milla; kopper, kar, vippestol osv er jo uansett greit nok å bruke igjen, men lillegutt nå nok belage seg på å bruke noen rosa badehåndklær med prinsesse på, hehe. Vi har endel liggende, og er så dumt å ikke kunne bruke de videre. Men det er jo bare her hjemme, så burde gå greit.

Idag er det NYDELIG vær i Oslo, og jeg benytter en tom ettermiddag til å reise til pappa. Fred skal på jobb, så milla og jeg tar en uhøytidelig visitt, der jeg kan bruke terrassen til soling, og Milla kan løpe i hagen. 🙂 Formiddagen i dag har Fred og jeg trent, og montert Ikeastuff. Styr 😛 .. Men Fred er veldig flink, så det går unna.

Så da får vi håpe baby kommer ut ila den neste uka, overtid er ikke noe jeg er keen på! Lørdag kl 15:00 passer veldig bra for fødselsstart.

Mens man venter…

.. Still no baby. Så jeg går nå her og venter. Og jeg er ganske glad for at jeg kan bruke noe av tiden  min på Sats, selv om jeg de siste dagene har måttet roe ned siden jeg merker kroppen har nok av andre ting å ta seg av.

Jeg merket det vel egent mest på lørdag; det var den store forandringen. Utover dagen på lørdag, etter å «bare» ha hatt 2 t, (noe som er veldig vanlig for meg), var jeg omtrent helt utslått. Vi var i bryllup, og jeg måtte sitte utenfor spisesalen store deler av middagen siden jeg var uvel og hadde hodepine og «hetetokter». Det skal sies at klimaet på lørdag var ganske klamt, og jeg tror nok terror-stemningen og sorgen preget meg endel, selv om jeg ikke er direkte berørt.

Jeg ble nesten litt bekymra, og ringte faktisk føden for å høre mer om symptomer på sv.skapsforgiftning. Jeg fikk beskjed om å sove noen timer, og ringe opp om 2,5 t. Da jeg skulle ringe opp igjen, hadde energien kommet bedre tilbake, og jeg var mye bedre. Så false alarm der. Jeg har jo ikke vært på kontroll hos legen på 2 uker pga stengt legekontor; derfor vet jeg ikke åssen blodtrykk og urinverdier er; og det var i grunn derfor jeg ble litt bekymra når jeg ble så kvalm og hodepinen kom.

På søndag hadde jeg ingen timer, fredrik og jeg trente i studio, og resten av dagen var LAAAT. Mandag hadde jeg bodypump og cy45, og droppa ettermiddagstimene (snille snille instruktørkollegaer som stiller opp som vikar – tusen takk!!), og vi var en tur i sentrum for å delta i minnemarkeringen/toget. Der fikk jeg noen SKIKKELIGE kynnere og smårier, så jeg HÅPET i et par timer der at this was it. Men, vel hjemme dabbet det av.

Hjemme måtte jeg lete etter vår lille undulat Julie, som hadde klart å fly ut. Etter 3 timer ute, ble det mørkt, og jeg orket ikke sitte ute mer. Buret overnattet ute, men ingen Julie returnerte. Vi hentet buret nå i kveld, helt uten noen søt, grønn undulat. Buret står fremdeles på terrassen, i TILFELLE..

Idag har jeg trent 1,5 t sykkel og 30 min mage/rygg; en coretime der jeg igjen fikk kynnere, og tenkte «hurraa hurraa».. men naj. ingenting. BAH. Istedet ble jeg ganske sliten, så i morgen kutter jeg ut bodypumpen, og nøyer meg med pilates og shape.

Vi fikk brukt litt tid på IKEA idag, noe som burde vært gjort for leenge siden. Vi har hatt litt issues med oppbevaring på barnerommet, noe som nå ser ut til å løse seg. Og løsningen vi endte med, er PAX. Pax fra Ikea er helt GENIALT. Vi tok med en litt dyr løsning, så det ble mer penger enn forventa, men jeg tror det er den absolutt beste løsningen vi kan få til der inne. Dessuten blir det jo alltid litt ekstra greier på Ikea, og for å blidgjøre Fredrik, spiste vi lunsj der. 🙂 siden jeg ikke er en stor ressurs på bæring av tunge ting for tiden, betalte vi Ikea for å kjøre hjem varene våre. Med Fredriks studentbevis fikk vi halv pris på leveringen (tips – studentkampanje på ikea!!). Så i morgen kommer alt stasjet, og vi får en lang byggekveld foran oss. Men det kommer til å bli så BRAAAA!! 😀 Dere skal få se bilder når vi er ferdige 🙂

Det er fremdeles mange møbler som mangler i leiligheten; vi trenger ny TV-benk, nye bokhylle (I MASSEVIS), skap/hylle i gangen, nytt stuebord, aller helst nytt spisebord med klaff, vitrineskap og kanskje en sjenk. Ganske utrolig å tenke på at vi har bodd her i 3år uten å få fiksa alle de tingene vi vil. Men jeg er liksom ikke helt ferdig med stua, jeg vil pusse opp litt, og da gidder jeg ikke bruke masse penger på møbler NÅ… og oppussningsbudsjett har vi liksom aldri kommet oss til. Og vi er bare late; vi gidder ikke bruke masse tid på  det. Det er vel hovedgreia. Begge to er like utsettende på slike ting, og da blir det aldri gjort. Før Maia kommer inn og bare GJØR det. Takk Maia 😉

Så da er ihvertfall NOEN av tingene på vei i riktig retning, og vi har vel i grunn nok å gjøre mens vi venter på lille babyen. Som nå er hjertelig velkommen til å komme ut til oss; omtrent alt er klart nå. Bare ikke senga; den kommer på torsdag. Sannsynligvis.

Så lille baby; KOM UUUUT!

Når det synker inn

Det er helt sykt, jeg er fremdeles litt i sjokk, etter fredagens hendelser. Det har vært så uvirkelig, og nå som tiden har gått, synker det inn og blir en større realitet.

Det var en rar stemning i går; vi var i bryllup, men likevel følte jeg meg ganske dyster og rar. Timene mine på formiddagen på Storo var også annerledes, med mye færre deltakere enn normalt, og det tok meg litt tid før jeg klarte å slippe tankene. Når jeg først klarte det var det herlig; deilig å slippe de vonde tankene i en liten stund.

Idag har jeg ingen timer, vi skal trene litt i studio bare, før vi tar turen til sentrum for å få med oss litt av stemningen nå. Oslo sentrum er jo mitt tredje hjem; etter faktisk hjem og storo.

Jeg er et veldig oslomenneske, som har min meditasjon og avslapning når jeg vandrer i bygatene, noe jeg gjør hele tiden, og derfor blir det ‘godt’ å komme meg dit for å se byen min i denne tilstanden.

Det er helt vanvittig at tilsynelatende EN person har klart å drepe omtrent 100 mennesker, og fysiske skade ytterligere 100 personer, ryste landet vårt så kraftig, og gjøre alle de materielle skadene som han har gjort. Det er helt vanvittig.

Jeg synes Politiet, Jens Stoltenberg, Knut Stortinget og alle de andre i dette arbeidet har gjort en utrolig jobb hittil, jeg er imponert over de to nevnte politikerne, som har stått på konstant; akkurat som politi og andre etater, røde kors osv. Men jeg må vel si at Jens og Knut har jo en ganske spesiell rolle her, som AP-ere og med den direkte tilknytningen, og samtidig skal lede landet. De er flinke. Nå skal jeg jo si at jeg er ingen AP-er, men det gjør ingenting; vi er landsmenn og naboer, og da spiller ikke politiske meninger noen rolle i denne settingen. Vi er ett. Og det er fantastisk å se samholdet vi har.

Behring Breivik har vel gjort noe han mente var for fellesskapets og samfunnets beste; bare dumt samfunnet ikke er helt enig, og at prosjektet hans blir fordømt av hver og en, både i og utenfor Norge.

Det er helt vanvittig, og det føles rart når realiteten nå synker inn, og dette er noe vi må leve med resten av våre dager.

Det er ganske utrolig hva man kan få seg til å gjøre og utrette, om man har stor nok overbevisning. Uansett retning.

Hvor var DU 22. juli??

En historisk dag i Norge, da vi har opplevd vårt første terrorangrep. Er vel nærmest unødvendig å fortelle hva som har skjedd? En bombe, mulig bilbombe, som gikk av i Regjeringskvartalet i Oslo Sentrum kl 15.20 i dag.

Det ser rett og slett ut som en slagmark der nede, og det er flere drepte og skadde.

En helt insane dag i Oslo.

Jeg var på vei til Sats Storo, i bilen sammen med Milla, da det skjedde. I det jeg gikk ut av bilen på Storo senter, hørte jeg på radio at en eksplosjon hadde skjedd. Jeg fikk ikke med meg noe mer, og akkurat da var VG og dagbladet nede, så jeg kom ikke inn for å se. Etter en liten stund tok Fredrik tlf, og jeg fikk i det minste vite at han idag ikke var i sentrum, og at alt var bra med han.

Så var det sykkeltime som stod for tur; en ganske rar greie å skulle ha en sykkeltime og fokusere på folk, mens alle tankene svirret rundt i hodet. Kontoret mitt ligger jo ikke så langt fra, og de hadde merket det ganske kraftig, men ikke direkte alvorlig dramatikk der. Jeg tenker på alle damene på Tinghuset som jeg pleier å ha aerobictimer for, tenker på de gamle kollegaene mine på Studentidretten, tenker på hvor heldig jeg er som har Maia hjemme hos foreldrene i Skien og ikke befant seg midt i smørøyet, at jeg er heldig som hadde bil i dag og slapp å ta bane og trikk gjennom sentrum. Og aller best er det at Fred i dag jobba på kontoret, og ikke syklende i sentrum. Det er mange tanker som kommer. Og jeg er ikke direkte berørt engang.

Meldingene som nå kommer om skyting på Utøya, der AUF har sin sommersamling, gjør jo ting enda mer uvirkelig. Det må være HELT forferdelig å være fanget på en øy, mens en person går å skyter. Jeg HÅPER det kan gå så bra som det kan der, at det blir minimalt med drepte, og at politiet kommer seg raskt bort.

My God for en ettermiddag.

Min uke 39

Mors uke 39 og fosterets uke 37: Bare 5% føder på termindagen

Av Jordmor Siri von Krogh / barnimagen.com

Babyen din er nå i snitt 48centimeter lang og veier døryt 3000gram. I løpet av denne siste måneden har øret blitt ferdig bygget. Babyen kjenner igjen mors og fars stemme etter fødselen og vil allerede timer etter fødselen kunne skille på sin egen mors melk og andre mødres melk.

Livmoren ligger tre til fem centimeter nedenfor nedre del avbrystbenet og det er litt bedre å puste. Det at hodet enten har festet seg eller står godt nede i bekkenet gjør at de med bekkenløsning får det bedre nå fordi bekkenet stabiliseres av at hodet står som en propp der.

Har du ikke gjort det før, så er tida inne for å pakke en liten bag med det du vil trenge på føden og barsel.

I SAY..

Min uke 39, er altså at jeg går inn i uke 39. Jeg skal egentlig være på legesjekk hver uke; men siden både jordmor og legekontor har sommerstengt, får jeg ikke gått til kontroll. Jeg burde egent ha gått innom det vikarierende legekontoret, men siden jeg må gåå ned, snakke meg til en time ila et par dager, og så komme tilbake igjen senere, har jeg ikke orket det. Og nå har enda en uke straks gått!

Det jeg er mest opptatt av, er blodtrykk og urinprøveverdier. Det er de tingene som egentlig er aller viktigst nå. Men siden jeg føler meg så bra som jeg gjør, så tenker jeg at det vel går greit. Jeg merker jo seff at ting er mye tyngre nå enn tidligere, men jeg har ingen hevelser, ingen spesiell hodepine eller kroppsverk. Så da tenker jeg at svangerskapsforgiftning ikke er noe jeg kommer til å  lide av ASAP. Jeg vet jo at jeg skal følge med, og merker jeg forandring i kroppen, drar jeg til føden eller noe.. Men for now, kjennes det greit og vanlig ut.

Jeg har kjøpt inn et par plagg i str 50 nå, og fått noen ting i gave, og det er nå vasket, og så fort det er tørt, legges det i sykehusbaggen.

For ja, jeg har faktisk pakket en liten bag. Det jeg har pakket, og skal til å pakke, er;
– Litt babytøy i str 50
– Morgenkåpe
– Noen behagelige hipsters. De jeg vet Fredrik aldri i verden vil tenke på å pakke ned om det skulle haste og han må pakke for meg 😛

Ellers skal jeg ha med toalettmappe og sminke, og noen få, men behagelige, klesplagg til meg selv. Veska med boka mi, mobil osv er jo et must, men det er jo alltid klart uansett.

Så jeg har ikke med meg et lass akkurat, ingen stor bag; alt er pakket i min gode LV veske; Palermo. 🙂

Forøvrig har babyen ligget ganske langt nede i bekkenet lenge nå, og hodet har vært festet i 3 uker eller noe. Likevel synes jeg ikke det hjelper noe særlig mot bekkenløsningen, det er like ille fremdeles, og det blir bare verre og verre. Men jeg kooper, og dropper å gå det jeg kan unngå. 🙂 skal si jeg sparer mye penger på denne gå-streiken min da, men like greit, så kan jeg heller shoppe når magen er tilbake i normal igjen!

Nå skal jeg fikse neglene mine; må sørge for at de alltid er freshe nå, mens jeg enda har tid, hehe.

Juhuuu, ny negllakk <3

Chanel har såklart ny negllakk kolleksjon for høsten på trappene nå;

Jeg liker alle; men går kun for Peridot denne gangen; den til venstre. Jeg har allerede lakker som er ganske like de to andre; så står over de. Her er det Peridot som er den mest unike, og som jeg derfor villig betaler 250 kr.

Jeg kjøpte den på eBay i går, siden Esthetique ikke venter å få den inn før aug/sep, ifølge de på Storo. Så da kan jeg glede meg til den dumper ned i postkassa, levert av Millas favoritt – Postmann Pat 😉

En liten prinsesse

image

Idag falt Milla helt for denne kjolen på HM da vi skulle kjøpe nye sko til henne. Det passa bra at jeg hadde noen ‘gamle’ HM gavekort i lommeboka, så hun kunne få med seg denne drømmekjolen, til den nette sum av 199 kr. Hun skulle såklart ha på seg kjolen med en gang, og er dermed Askepott i minisats idag. Søta mi 🙂