riktig så handy

Når man bor alene, er det flere ting en selv må fikse opp i. før overlot jeg de handy-greiene til han, men nå må jeg fikse det selv.

Nå måtte jeg få koblet på vaskemaskinen. rørleggeren har  vist meg hvordan, og jeg forsøkte på egenhånd da maskina kom opp. Vannet sto til alle kanter, og jeg tenkte faan heller, jeg får bruke vaskeriet i kjelleren.

men etter litt tenkte jeg at det kan  ikke være så ille. jeg stakk innom Jernia på Storo, og spurte etter no «pakningsgreier til vaskemaskin». duden der visste ikke så mye, men jeg klarte å få  med meg slangeklemme og en pakke med masse pakninger i.

image

i kveld var tiden inne for å mekke litt selv. og etter noen forsøk så greide jeg det! ikke no vann som lekker, og maskina går som den skal! juhu.

da passer det bra at jeg kjøpte meg tidenes søteste hammer på Ting i Akersgt idag, med skrutrekker som skaft! hah! 🙂

image

image

Posted from WordPress for Android

Advertisements

På meklingskontoret

jeg gruer meg litt, men håper vi finner en løsning. det er vanskelig å planlegge kortsiktig fremtid når man ikke vet når man skal ha barna sine. likevel vet jeg at vi ikke er enig, og om vi ikke  er enig, så kommer vi ikke frem til noe.

dette er vårt andre meklingsmøte. forrige møte gråt jeg hele  timen, så vi kom ikke frem til noe. det er ikke nødvendigvis bruddet jeg gråter over, men tanken på å måtte dele barna, og å endre hele dems tilværelse. jeg håper jeg klarer meg bedre idag, og at vi kommer til enighet.

når vi møtes er det god stemning. lettere enn før. vi prater og ler faktisk. jeg håper jeg klarer å holde meg.

møtet starter fint. vi er ikke enig, men vi kommuniserer. det er fremgang. jeg klarer å holde tårene unna. men jeg trenger en plan, vi må frem til noe. Jeg må ha noe utgangspunkt å ta med meg videre. 

vi kommer til en enkel løsning for første «hastesak». julen. jeg vil ikke gjøre det sånn, men vi må bare komme oss videre. en må ta steget, og jeg gjør det. jeg hater meg selv for det, og klarer ikke slutte å gråte. juleaften uten barna mine. jeg dør inni meg, og i et kort øyeblikk skulle jeg ønske jeg faktisk var helt død.

vi går uten flere avtaler. nye møter må til, vi klarer ikke å bli enige. vi begge er så uendelig glad i barna våre. jeg klarer ikke se for meg dager uten dem. jeg vil ikke se det for meg.

jeg vandrer tilbake, tårene triller til snøen som faller, og som minner meg enda mer om julen. jeg tenker jeg får skjerpe meg og se det positive i det. neste år er det min tur.

jeg skriver noen tanker, og det hjelper meg med å reflektere litt, og roer meg ned. så er det på med masken, og tilbake på jobb.

Posted from WordPress for Android

På flyttefot

Idag overtok jeg min nye leilighet på Bjølsen. Jeg har bestemt meg for å leie i en periode, slik at jeg kommer meg ut, og vi kan begynne å bli ferdig med dette styret.

image

Så nå er det pakking og bæring det går i. Leiligheten er veldig nærme utgangspunktet, jeg tusler i grunn bare over på andre siden av bakgården her. Har fått opp endel møbler, og imorgen håper jeg å få bært bort alle tingene mine mens barna er i barnehagen. Drar en tur på IKEA på kvelden så jeg får meg en seng og kanskje et  skap, og da håper jeg resten bare er å rydde og montere opp.

Leiligheten jeg flytter til er helt fantastisk, på 50kvm og med god stand. Og det  viktigste, breie vinduskarmer! 🙂 ulempen er 4. Etg uten heis…. ouch!…

image